Drømmegolf i Thailand 12.11. – 30.11. 2009.
Rapport fra en golfreise helt uten forviklinger.
Vi var denne gang 21 personer når alle til slutt var samlet i Hua Hin. Grunnet forskjellige billettbehov var utreisen litt spredt, og noen reiste tidligere for å ligge i treningsleir.
Men fredag kveld var vi alle samlet ved langbordet vårt på Nilawan til god mat og drikke, men selv om stemningen var på topp fra første øyeblikk, ble det ikke veldig sent før 20 timers reise begynte å kreve sitt, og før klokken viste kveldsnytt lå de fleste på ”lit de parade”.
Valutaen spilte oss et puss på fjorårets tur, men i år var den på vår side, noe som medførte at vi kunne ”tilbakeføre” valutaoverskuddet gjennom flere felles gratis middager og en lunsj. Ikke minst avslutningsmiddagen ble et høydepunkt, med nydelig mat og vin på COCO 51, en forholdsvis nystartet restaurant, som viste seg fra sin aller beste side, med nydelig mat og god service.
Neste dag var fridag, og den ble stort sett benyttet til strandliv og bading i påvente av at det skulle bli noen mer fornuftige aktiviteter på søndag. Da la vi inn en ekstrarunde på Camp Thanarat GC, en bane i en enorm militærleir 20 minutter syd for Hua Hin. Banens layout er faktisk veldig bra, men vedlikeholdet er ikke av beste merke. Og klubbhuset er heller ikke mye å skrive hjem om. Men 135 kroner i green- og caddiefee inkludert transport t/r ga allikevel valuta for pengene, og bidro til å få begynnende vinterrust ut av svingen. Men noen fast plass i vårt spilleprogram får denne banen ikke, med mindre det blir lagt større vekt på vedlikeholdet.
Været
Monsunen snur fra sørvest til nordøst i begynnelsen av november, og gjør slutt på regntiden. Den kan medføre til dels kraftig pålandsvind og høy vannstand på stranden. Men på banene inn i landet er den normalt en mild bris som kjøler godt. Vi hadde ikke en dråpe regn under oppholdet, og enkelte av banene bar allerede et visst preg av tørke, selv om de har vanningsanlegg. Temperaturen holdt seg stort sett rundt +30 på dagtid, men de første dagene var noe varmere.
De to neste ukene
gikk golfen etter det oppsatte programmet, uten avvik av noe slag. Vi hadde en ny lokal arrangør denne gang, Sunflower Golf and Tours, som drives av ”Ford”, vår allesteds nærværende hotellsjef på Nilawan, og hans kollega Axel Staib, som er fastboende nordmann. De skjøttet sine oppgaver uten plett og lyte, og får selvsagt utvidet sitt mandat til å gjelde neste års tur.
Etter rundene var det, som vanlig, lunsj og sosialt samvær og ljuging om kjempedriver og monsterputter, mens tørst og sult ble stillet.
Ettermiddagene ble brukt til en tur på stranden, skredderbesøk, massasje med velduftene oljer, pedikyr, manikyr, frisørbesøk (for de som hadde hår), shopping både med og uten gjenstridig ektefelle på slep, sosialt samvær, og andre uomgjengelig nødvendige sysler som preger er hardt golfliv.
Det ble selvfølgelig avviklet konkurranser, og i de forskjellige flightene ble det spontant opprettet matchplay og parkonkurranser hver dag. Premien var som oftest en øl til vinneren
Den store stablefordkonkurransen på Palm Hills ble vunnet av Liv L., med 33 poeng, men det var svært jevnt i toppen. Enda jevnere var det nedover på listen for hele 17 spillere kom på delt 6. plass! Dårligere plassering går det nemlig ikke an å få i våre konkurranser. Og selvsagt var det premier til alle!
Etter premieutdelingen ble det en overraskende pølsefest, med innsmuglede wienerpølser fra Gilde og Finsbråten, supplert med medbrakte lomper. Kjøkkenet hakket løk, og heldigvis klarte våre driftige damer å forhindre en katastrofe, for kjøkkenpersonalet ble stoppet akkurat da de var i ferd med å kappe pøsene i småbiter for å klargjøre dem for wok’en. Etter litt instruksjon ble de deretter trukket forskriftsmessig for servering. Personalet på Nilawan fikk også smake, og vi ser ikke bort fra at vi kan ha åpnet eksportmuligheter for norske wienerpølser i Thailand!
Stor takk til de av damene som foresto dette lille stunt, som var en fin avveksling fra Nilawans utmerkede meny!
Men et lite ”uhell” med golfen hadde vi faktisk. Det skjedde under avslutningsrunden på Palm Hills da vi havnet midt oppi en stor ProAm-turnering. Det var meningen vi skulle spille igjennom på hull 10 med våre flighter før turneringen startet både fra hull 10 og hull 1, men turneringsledelsen tok seg til rette, og vi ble stoppet, bortsett fra vår første gruppe som fikk gå. Etter en del parlamentering fikk de som ble stoppet full refusjon av greenfee og 50 % av billeien for de som leide bil. Dette synes jeg var meget sjenerøst av ledelsen på Palm Hills, og vår takk er overbrakt daglig leder, som satt stor pris på at vi tok det hele så pent som vi gjorde..
Shopping
Første utsendelse av denne rapporten inneholdt ingenting om denne viktige øvelsen, noe som raskt ble påpekt av min bedre halvdel. Så her kommer det: Strandselgerne gjorde gode forretninger under vårt opphold. Det ble handlet solkjoler og diverse tekstiler i store mengder. Happy hour all day – every day, sa selgerne og smilte. Klokkeselgerne hadde også gode dager, og skredderne i byen bukket hver gang vi kom forbi.
Det store shoppingsenteret, Market Village, rett over gaten fra Nilawan ble også flittig besøkt, og på banene ble pro-shopene lettet for mye elegant og rimelig tøy. Men best gikk det nok for den store golfbutikken i fabrikkutsalget nord for Cha-Um. De har et meget godt utvalg i både tøy, utstyr og ikke minst sko, som kan friste den mest standhaftige. Et par av siste modell Footjoy Dry Joys til kr 600 lar seg absolutt høre. Køller, derimot er overraskende dyrt, men 5-600 kroner spart på en Odyssey putter fristet noen. Vi hadde satt av ½ time på golfbutikken på veien tilbake fra Kaeng Krachan, men den ble raskt til 1 time og vel så det. Alt dette førte til at det var Hua Hin’s minibanker, som står overalt, som ble omsetningsvinnerne også denne gangJ! Et godt råd er å lete opp de gule minibankene til Ayudahya Bank. Dette er visstnok en muslimsk bank og gebyret var kun 15 baht ved første uttak, deretter var det gebyrfritt. Og når de andre bankene tar 150 baht (25 kroner) hver gang, er det vel verdt å vente til du ser en gul en!
HMS
(helse, miljø og sikkerhet) har etter hvert blitt et populært uttrykk i alle livets tilskikkelser. Vi skal her dvele litt ved bokstaven H for helse. For denne gangen var det langt bedre enn sist. Et par var plaget med en litt ”slarkete tarm” en dag eller to men ellers var helsetilstanden på topp bortsett fra litt lett forkjølelse og sår hals for noen. Men selvfølgelig ikke nok til at golfen ble lidende. Litt lenger ned i teksten skal vi behandle M for miljø. Mens S for sikkerhet overhodet ikke var noe tema.
Banene
Det begynner etter hvert å bli noen klare forskjeller på banene, med de nye som har kommet til de siste årene. Jeg skal prøve meg på en forsiktig kategorisering etter totalopplevelsen av bane, klubbhus, restaurant og totalmiljø. Det er sikkert noen som er uenig med meg, men siden det er jeg som skriver er det også jeg som har ”makta”.
Kategori 1
Her har selvfølgelig begge nykommerne plass. Både Black Mountain og Banyan gir en total-opplevelse som er i særklasse. Under tvil kan Royal Springfield, som vi ikke spilte denne gang, komme i samme kategori, men inntrykket totalt for denne banen skjemmes av for høye priser både i restaurant, greenfee og i kioskene på banen.
Kategori 2
Her finner vi Palm Hills, Royal Hua Hin, Kaeng Krachan, Imperial Lakeview og Majestic Creek. Den første aspirer til opprykk til Kategori 1, ikke minst fordi den etter hvert fremstår som vår ”hjemmebane” i Hua Hin, og alltid er velholdt og vakker. Majestic Creek holder plassen i kategorien selv om klubbhuset virker litt slitent etter hvert. Men banen holder god standard, og er variert og utfordrende. Denne gangen spilte vi forresten sløyfene C og B, fordi A-sløyfen var under oppgradering. Dette er første gang på 10 år at jeg har spilt denne, men jeg synes A og B gir en bedre totalopplevelse. På Lakeview spilte vi både A+B og C+D. C kalles Desert Course og har svært mange bunkere, og det ble konstatert at det fants ”tilfeldig gress” mellom alle bunkerne.
Kategori 3
Her finner vi Fort Thanarat GC, som ligger på militærbasen av samme navn. Det var unison enighet om at banen har en layout som er både god og spennende, men på grunn av vedlikeholdet virker den litt rufsete. Men billig er det å spille der, og som avveksling er den helt grei en gang i blant. Men fast på vårt program blir den ikke.
Ny bane neste år??
De militære er glad i golf, og i den militærleiren som ligger 7-8 km syd for Hua Hin er en ny 18-hulls bane snart ferdig. Over gjerdet rundt banen kunne vi se at vanningsanlegget var i drift, og det signaliserer at tilsåingen er godt i gang. Rykter ”på byen” går på at det bygges ut både hotell og utleieenheter, og at greenfee ville bli 1500 Baht. Konkurranse er sunt, og hvis banen blir bra kan sikkert prisnivået legge en demper på lysten til å heve greenfee på andre baner. Det kan faktisk bidra til en prisnedgang i hele området også. Hyggelig for oss!
Banen ligger forresten veldig nær stranden (Suan Soon Beach), så kanskje det blir en bane med links-preg? Den kan i hvert fall bli mer vindutsatt enn de banene som ligger lenger inn i landet. Og 10 minutters kjøretid fra Nilawan gjør den til et interessant alternativ. Den tid, den glede!
Blemmetoppen, som nå har endret navn til ”GULLBALLEN”.
Det inntreffer alltid mer eller mindre morsomme incidenter eller prestasjoner som fortjener oppmerksomhet. Så også denne gang. Juryen hadde mange kvalifiserte men falt ned på denne premieringen:
Laila fikk denne gang Gullballen for utslag, også kalt Utslagsprisen. Vi hadde en rekke kandidater til denne prisen, og konkurransen var knallhard. Det har vært tretreff og til dels spektakulære slicer, hooker, toppinger og duffer. Men Lailas prestasjon var i en klasse for seg, og avtvinger respekt: Hun greide nemlig å slå bakover fra rød tee med driveren uten å treffe noe som helst!! Gruppen døpte øyeblikkelig slaget til en ”Vinball”, muligens inspirert av herrenes ”Ølball” som havner omtrent på samme sted. Det ble forresten en del gratis øl etter rundene, bare så det er sagt!
Treprisen, og Gullballen for denne gikk til Idar. Det er mange skadede trær og amputerte greiner på banene vi har spilt. Tretreffene har til tider gitt assosiasjoner til en hakkespett-invasjon, så kandidatene til denne prisen var mange. Det ble for øvrig konstatert at enkelte trær var svært utspekulerte, og faktisk hoppet inn i spillelinjen akkurat når spilleren skulle slå…..
Idar havnet noe til side for en av greenene på Majestic, og i spillelinjen 40 meter unna befant det seg et tre med en diameter på ca 10 cm. Innspillet satt kontant i treet og returnerte til spilleren slik at neste slag kunne slås uten å endre stance, hvoretter det neste slaget nok engang satt kontant i samme tre. Et bemerkelsesverdig presisjonsnivå som avtvinger den største respekt.
Armeringsprisen, som egentlig er en Ærespris, gikk denne gangen til Arne for hans utrettelige arbeid for ”armering” av Nilawans noe tynne gin/tonic. Kandidatens arbeid for vårt velbefinnende er velkjent, og armering i denne sammenheng består i strategisk utplassering av innkjøpt gin slik at de noe tynne drinkene kan armeres på en forsvarlig måte. Arne fikk derfor Gullballen, og ble utnevnt til Armeringsingenør i Særklasse!!
Nilawan
Det er alltid med en viss spenning jeg introduserer nye gjester til ”vårt” hotell. Så langt har bekymringene vært ubegrunnet, heldigvis. Selv har jeg reist verden rundt i over 40 år, men maken til personlig service og vennlighet som det vi blir møtt med på Nilawan har jeg aldri opplevd. Og selvsagt er det Ford som er motoren og limet i den lille organisasjonen som betjener oss døgnet rundt, om det skulle trenges. Jeg har allerede overbrakt vår takk for et problemfritt opphold, og jeg er sikker på at de gleder seg til vi kommer tilbake 12. november 2010.
Miljø (Dette er en fast reprise)
Vi har sagt det før og vi kommer til å si det igjen: Vi i GolfFerie kan kun legge den tekniske rammen for turen. Innholdet er det deltagerne selv som bringer med seg. Og som vanlig ble ikke det noe problem. For dere viste raskt at dere var en samling usedvanlig ”sosiale dyr”, Og selv om 2 av 3 deltagere hadde vært med før, og kanskje ville holde sammen, ble alle i løpet av kort tid en stor, glad vennegjeng som trivdes godt i hverandres selskap. Vi spilte mye golf, men vitser og kommentarer på løpende bånd, kveld etter kveld, sørget sannelig for at lattermusklene ble minst like støle som golfmusklene. I denne sammenheng er det på sin plass med en stor takk til Jan, som besitter et stort antall historier og stor fortellerglede! Takk, Jan!!
Tusen takk for at dere alle bidro til at dette ble nok en fantastisk tur til golfparadiset Hua Hin!
Kari, Lars i Askim og jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Med golfhilsen
Steinar